Spansk + italiensk = sant

Min kone er en strålende kokk. Og hun har en sjelden evne til å trylle frem nydelige retter basert på få, og enkle ingredienser - det imponerer meg! For noen dager siden laget hun en veldig god lunch til oss med klar italiensk profil, men med spanske råvarer.

Lagret serrano-skinke i ekstra tynne skiver, solmodne spanske plommetomater, mozzarella og fersk basilikum fra terrassen, og rikelig med extra virgin olivenolje, salt og pepper på toppen - helt nydelig! Vi valgte en cava reserva som vinfølge, og det var full klaff :-)

Cava reserva er fatlagret, og utvikler mer komplekse aromaer enn en enkel cava. Enkelte reservaer kan nærme seg champagne i smaksopplevelse, selvom svært få når helt opp.

Uansett - en voldsomt god lunch!

Gåselever og Moscatel! :-)

Ref. forrige innlegg, hvor det skinte tydelig i gjennom at jeg ikke har så høye tanker om Moscatel... Etter et fantastisk måltid forleden kveld, med gåselever akkompagnert av Moscatel, må jeg nesten krype til korset!
Dette er fois gras slik jeg mener den skal spises: Surdeigsbrød ristet i grillpanne med litt god olivenolje, med grove skiver av gåselever - toppet med en dash flytende honning, balsamico-eddik, olivenolje og salt og pepper.

Enkelt og fantastisk godt!

Sauternes er riktig nok bedre, men...

Ved siden av portvin, synes jeg Sauternes er verdens beste dessertvin, og et selvskrevent følge til fois gras - ikke mange kombinasjoner er bedre enn denne!

Men kvalitet koster, og Sauternes er som kjent ikke billig. Ch. D'Yquem er f.eks. en av verdens dyreste viner - til gjengjeld lagrer den også bedre enn de selv ikke-røykende avholdsfolk som både sykler Birken og drikker tran :-)

Moscatel er både en drue og en type vin - utbredt i både Portugal og Spania. Vinen er alltid svært søt, og har ofte litt av det samme edelråte (botrytis)-preget som vi kjenner fra Sauternes og Tokay. Dessverre tukler også mange produsenter fælt med vinen, og tilsetter ekstra alkohol for å oppnå ønsket intensitet og styrke.

Tvilsom vinifikasjon til tross, Moscatel er i forhold til prisen en meget god dessertvin! Her i Spania får du den kastet etter deg for et par euro - hjemme er vi på omkring hundrelappen.
Uansett et godt kjøp, etter min mening.

La Mancha: Don Quijote og...

Ikke så rent få har lest Cervantes berømte roman om Don Quijote; "den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha".

Færre tenker kanskje over La Mancha som vindistrikt. La Mancha ligger ganske langt syd i Spania, altså snakker vi om svært høye temperaturer og mye sol. Derfor synes jeg det er imponerende at det også lar seg gjøre å lage såpass god vin her. Estola 1999 Gran Reserva er en god representant for regionen.

I Spania er denne vinen nesten skammelig billig - 6.50 € på det lokale supermarkedet. Koster kr 179 på Vinmonopolet, merkelig nok.

Jeg synes smaken og kvaliteten er imponerende. Vinen er laget på druene Cencibel og Cabernet Sauvignon. Men ikke la deg lure; Cencibel er bare en lokal betegnelse på Tempranillo-druen. Resultatet er absolutt verdt pengene (både i Spania og i Norge), og et bevis på at Spania kan produsere god vin i ulike distrikter.

...og det er jo alltid gøy med en 10 år gammel vin som fortsatt kjennes fersk ut :-)
Nydelig lukt av mørk sjokolade og solbær (fra cabernet'en vil jeg anta) - og svært forsiktig eiking til Spania å være.

Med andre ord, til forskjell fra Don Quijote - ikke gal!

Jeg må nesten få avslutte med et lite sitat fra Don Quijote:
"Jeg er den for hvem de største farer, de store bragder, de modigste bedrifter er forbeholdt."
...litt slik som enhver småbarnsfar bør føle seg. :-)

Spansk hvitvin

Jeg tror de fleste av oss forbinder Spania med rødvin, naturlig nok. Av hvite viner har jeg tidligere nevnt litt om den musserende Cava'en som er Spanias svar på Champagne. Men hva med vanlig hvitvin? ...joda, de finnes her de og.

Men når sant skal sies - kvaliteten varierer ENORMT. Spania leverer mengder av hvite halvtørre forferdelige viner som ikke duger til noe som helst - fysjom!

Heldigvis finnes bedre alternativer - to vindistrikter står etter min mening i særklasse:

1) Rias Baixas: Flotte tørre, friske viner laget på Albarinho-druen. Kan minne litt om Sancerre, men med mindre syre. Mangler dybden vi finner i mange hvite viner fra Burgund / Frankrike, men har en flott friskhet, og kan til og med skilte med mineralske toner i blant. Av de ca 10 forskjellige Rias Baixas-vinene jeg har smakt, vil jeg si at de er fryktelig like - altså vanskelig å trå feil.

2) Rueda: Her er det druetypen Verdejo som dominerer. Jeg synes Rueda-vinene likner litt på de fra Rias Baixas, men fremstår som litt enklere. Så er de også svært rimelige - her kan du gjøre gode kjøp til rundt 100 kr på VP. Prøv f.eks. eksemplaret fra den store produsenten Marques de Riscal, Rueda Superior til kr 103 - et meget godt kjøp, vil jeg si.

Vin og sjokolade?

Uff - et vanskelig tema. Men jeg kan ikke la være å komme inn på det. Vi har nemlig en sjokoladefabrikk rett i nærheten for der vi oppholder oss i høst. På enkelte dager kjenner man en kraftig kakaoduft over store deler av byen.

...og det ferdige produktet er noen strå vassere enn Freia's gode gamle melkesjokolade.

De har til og med en egen sjokoladerestaurant, der man kan få sjokolade i alle varianter. Alt fra sjokoladefondue, til kald kald sjokoladegranité og verdens beste kakao (kald eller varm).

Og sjokoladedisken rett innenfor døren, med alle varianter til å ta med hjem. Smaskens!

Så til saken - sjokolade og vin er vanskelig, men ikke umulig. Sukkerinnholdet i sjokoladen avgjør hvor vellykket kombinasjonen blir. Vanlig norsk melkesjokolade med relativt lavt kakaoinnhold og mye sukker er ikke enkel å pare med vin. Med en ordentlig mørk sjokolade med mer enn 70% kakao og lite sukker, er det enklere.

Et stalltips til vinfølge som ofte går igjen, er den franske Mas Amiel. Dette er en grenache-basert sterkvin fra Languedoc-Roussillon. Jeg vet man kan kan få tak i eldre "vintage"-aktige utgaver av denne som muligens er bra. Den ferskere standardutgaven som vi har prøvd noen ganger, synes jeg er oppskrytt. Minner om en litt for puslete og enkel portvin.

Til mørk sjokolade og sjokoladebaserte desserter vil jeg heller gå for en portvin, dog ikke de aller dyreste. Denne synes jeg gir svært mye for pengene: Smith Woodhouse LBV 1999 til kr 255. Dette er en såkalt Late Bottled Vintage, som innebærer at vinen er fatlagret noe lenger enn vanlig (altså tappet sent på flaske). Dette gir en litt fyldigere og mer kompleks smak, som kan minne litt om de lagringsaromaene en Vintage får etter atskillig flere år på flaske. Denne vinen har både sødme og tyngde til å matche mørk sjokolade.

Jeg har forøvrig ikke smakt '99-årgangen av denne enda. 1994 og 1995 har jeg veldig god erfaring med, og tipper at '99 ikke står tilbake for disse.

Spanske godbiter :-)

Da er jeg omsider på nett igjen, nå fra Spania. Men vinkonsumet har ikke stått stille tross liten aktivitet på bloggen...

Med temperatur stabilt mellom 28 og 30 på dagtid, har det blitt en del rosévin. Navarra-distriktet er etter min oppfatning Spanias beste når det gjelder rosé. Rioja har også noen gode roséviner, men tempranillo-druen gjør dem ofte litt for tunge, synes jeg.

Største opplevelse så langt har vært en vin fra et av mine spanske favorittdistrikter: Catalunya. Her finner vi ofte penere eiking (les: mindre vaniljesmak!) og mye bruk av cabernet sauvignon, fint for oss som heller mot Frankrike. Produsenten Raimat har mange gode viner, og flere av dem kan lagres lenge. Forleden drakk vi en Raimat fra 1994 (100% cabernet sauvignon), som var helt nydelig. Gode lagringsaromaer, men fortsatt i fin form. Innkjøpt for 24 € på den lokale delikatessebutikken.

Her hadde de forøvrig en hel hylle med ulike årganger av Vega-Sicilia Unico som jeg har nevnt tidligere... farlig for lommeboken!