Av sted til Spania! (og litt om pinnekjøtt...)

Om kun få timer setter vi kursen mot Spania, nærmere bestemt den lille landsbyen Vila Joyosa på Costa Blanca. Nydelig sted synes vi, men ikke akkurat i hjertet av de gode vinområdene.

(Det produseres forsåvidt en god del vin i sør-Spania, men temperaturen er så høy at det kun er tåpelige druer som Monastrell som fungerer.
...men vin av Monastrell er sjeldent særlig godt - litt som overgjæret syltetøy - blææh.)

Dog er utvalget i selv nærbutikken på hjørnet desto bedre! - og også mye godt til hyggelige priser. Med høye temperaturer (25-30 grader nå for tiden) blir det oftest en del musserende på oss. Cava er Spanias svar på Champagne - selvom de aller fleste cava'ene ikke når champagne til skinnleggen hva gjelder kvalitet. Men det finnes hederlige unntak. Fra 7-8 € er det forholdsvis enkelt å finne gode viner som til og med har en dash autolysepreg (smak og lukt som kan minne om nystekt brød) som man typisk finner i mange gode viner fra Champagne.

Hva har så pinnekjøtt med dette å gjøre? Egentlig ingenting. Men en bloggvenninne av oss (sjekk ut den flotte bloggen Mormors have!) har spurt meg om hva slags vin man drikker til pinnekjøtt?

Det enkle svaret er nok at vin er vrient til salte og tørre ribbein av lam... :-)
Mer seriøst vil jeg si at du bør gå for en hvitvin, evt. en musserende. Det høye saltinnholdet i pinnekjøttet vil kreve en vin som ikke er altfor tørr - her vil jeg anbefale noe mer sødme enn det vi normalt sett ser etter i hvitvin i dag. Gewürztraminer er den druen jeg tenker først på...
Prøv f.eks. en Dopff & Irion Gewürztraminer til kr 140 (fra Alsace/Frankrike) - jeg tenker den kan fungere!

Nå må koffertene pakkes!

Skal du gifte deg??

Jeg har jo allerede røpet hvordan mitt eget ekteskap kom i stand, ref. innlegg litt lenger ned på denne bloggen.


For alle som har planer om å gifte seg, må jeg få anbefale en titt på denne bloggen:

www.drommedagen.blogspot.com

- det er vanskelig å angripe temaet grundigere enn denne veldige sjarmerende og godt forlovede damen, som vi er så heldige å kjenne etter hvert ganske godt :-)

Men hva slags vin serverer man i det perfekte bryllup?

Litt tålmodighet, og jeg skal straks servere noen forslag til flytende følgesvenner for rekecocktail, røkt svinekam og karamellpudding... :-)

To be continued!

Spansk høst?

Hva gjelder vin, går jeg for å være temmelig frankofil.
Dog har det seg slik at familien skal tilbringe 6 uker i Spania i høst, i forbindelse med min pappa-permisjon :-)

Mange ler av spansk vin - den har liksom blitt allemannseie, og markedet har blitt bombardert med overeikede og forbløffende like røde viner, gjerne fra Rioja-distriktet.

Først noen kalde fakta: Spania er verdens 3. største vinprodusent, etter Italia og Frankrike. Den dominerende druen heter Tempranillo, og har mange gode kvaliteter; - den kan gi gode resultater med ulike typer terroir, og den kan være svært lagringsdyktig.

Dessverre er det mange produsenter som "ødelegger" vin basert på Tempranillo ved hard eiking på nye fat - dette skaper den vaniljeaktige smaken vi ofte forbinder med spansk vin, særlig fra Rioja.

Men Tempranillo gir også fantastiske viner - både i og utenfor Rioja. I Rioja vil jeg særlig fremheve:
- Vina Tondonia (klassisk Rioja, svært lagringsdyktig)
- Castillo de Ygay (nydelig!)

Men det mest imponerende distriktet er trolig Ribera del Duero (langs den samme elven som kalles Douro i Portugal). Tempranillo er den dominerende druesorten også her, men vinene smaker vidt forskjellig fra i Rioja, både på grunn av jordsmonnet og de vinifikasjonsmetoder som gjelder i dette området. En av verdens mest eksklusive viner kommer herfra; 'Unico' fra Vega-Sicilia. Jeg har ikke tatt meg råd til å smake på denne enda; en flaske av denne vinen koster fra 200 € og oppover...

Men husk; Ribera del Duero har også en mengde rimeligere produsenter, og de aller fleste gir stor valuta for pengene! Prøv for eksempel en av vinene fra Bodega Condado de Haza - dette er svært bra! Prøv også en Pesquera fra Bodega Alejandro Fernandez.

Følg med - jeg antar at våre 6 uker i Spania denne høsten vil avdekke mange flere godsaker! :-)

Hvordan blir man gift?

...her finnes det nok mange fasitsvar, men for meg (og min kone!) er svaret PORTVIN.

Kanskje ikke det vår generasjon (født på første halvdel av 70-tallet) driver mest med, men vi oppdaget portvin ved ren slump.

Det begynte med at jeg var på tur til Porto i jobbsammenheng (forøvrig en nydelig by, med pussig arkitektur og veldig hyggelige mennesker som rabler av gårde på et uforståelig språk).

Porto ligger ved utløpet av elven Douro, som kommer fra dalen med samme navn. Den uferdige vinen fraktes i tønner på spesielle båter nedover elven til de ulike portvinshusene, hvor produksjon og lagring så finner sted.

(Historien bak portvinen må nevnes: England var for noen århundrer siden den største vinkonsumenten utenfor Frankrike. Pga stadige konflikter, besluttet England å boikotte fransk vin, og måtte derfor skaffe vin fra andre steder, deriblant Portugal. Problemet var bare at den lange sjøreisen fra Portugal til England ødela vinen. Et lyst hode fant ut at man kunne forlenge holdbarheten til vinen dramatisk ved å tilsette brandy. Og voila - portvinen var født! :-)

Tilbake til utgangspunktet; jeg kunne ikke vente med å dele min nye vinopplevelse med kjæresten min, som ikke på noen måte var uenig i at portvin hadde mye å by på.
...og en kveld i 2001 hadde det seg slik at vi delte en usedvanlig god flaske av denne vinen. Vi har aldri hatt vanskeligheter med å snakke sammen, og ble ikke mindre snakkesalige av noen gode glass fra Porto. Plutselig kom vi inn på temaet giftemål, og kjæresten min kommenterte plutselig at 'snakker vi egentlig om å gifte oss??'

Det gjorde vi så absolutt, og jeg gikk som seg hør og bør ned på kne for å sette samtalen i passende rammer. Heldigvis svarte hun ja!
...og da vi en smule omtåket våknet morgenen etter, husket vi begge forrige kvelds samtale og frieri, og var fortsatt enige om at dette var en god idé, heldigvis! :-)

Dermed gikk vi raskt i gang med planlegging av bryllup, og giftet oss i 2002 - med litt oppstartshjelp av Portugals stolthet. Vi er fortsatt - etter mitt skjønn - svært lykkelig gift, og naturlig nok vil portvin alltid ha en spesiell plass i vårt liv:-)

Anbefales alle som ønsker å bringe et samboerforhold inn i fastere rammer!
PS: Min kone er definitivt en ekte Vintage; en topp årgang som lagrer utmerket, og utvikler seg med stil!

Barbera!

Druer er moro - det er tross alt de som gir vinen karakter.
...og kombinert med 'terroire' som franskmennene vil kalle det (jordsmonnskarakter), kommer vi selvsagt ikke utenom druene når vi bedømmer vin.

Barbera er kanskje ikke den mest kjente druen for de fleste av oss. Mest brukt i det nordlige Italia - dessverre lages det mye "flyvin" av denne druen.
(Flyvin er min fellesbetegnelse på uinteressante og karakterløse viner som lukter frukt og smaker absolutt ingenting!)

Men i blant blir man overrasket :-)
Prøv denne: 'Malvira 2005', San Michele (Barbera D'Alba).
Fra byen/distriktet Alba i Piemonte i Nord-Italia.
Nydelig vin - ikke masete, men full av gode nyanser og et funn til krevende tapas-retter som tomat, skinke og smakfull mat.
Prisen er 159,- - et godt kjøp! (del av fullsortimentet, så bør være lett å få tak i på de fleste pol)

Er vi heldige eller uheldige som har Vinmonopolet?

Svaret på dette er såre enkelt for meg:

Vinmonopolet er en fantastisk ting, som jeg håper aldri vil bli avviklet.

Jeg skal begrunne hvorfor:
Polet har et utvalg som overgår alt du vil finne i velrennomerte utsalg verden rundt.
Husk at polet ikke drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper - da ville utvalget vært LANGT smalere!
Pris - det er en myte at vin er dyrt i Norge, i det minste er dette en sannhet med store modifikasjoner. Om du er ute etter billigst mulig vin, vil du trolig bli mer fornøyd på Superbrugsen i Danmark.
Om du derimot er ute etter mest mulig "value for money", er polet uovertruffent.
Min erfaring er at vin fra ca kr 150 og oppover ofte er rimeligere i Norge enn i det landet de produseres.

Hvorfor er det slik? Fordi Vinmonopolet er en av verdens største innkjøpere av vin - det sikrer oss gode innkjøpsavtaler og relativt sett svært konkurransedyktige priser. Husk at norske alkoholavgifter kun beregnes ut fra alkoholprosent - ikke innkjøpspris. Prøv for eksempel å finne Champagne til lavere pris enn Norge i Frankrike, det er ikke så enkelt.

Bestillingslisten og den totale bredden på sortimentet er mitt beste argument for å opprettholde VP. Uten offentlig regulering hadde vi vært prisgitt billige volumviner, og mangfoldet ville måtte ofres av hensyn til maksimal fortjeneste.

Derfor - vær snill og grei neste gang du er på polet - det er med på å sikre deg muligheten for en stadig utvikling av dine vinopplevelser.

- og, husk at du enkelt kan bestille viner fra bestillingsutvalget fra Vinmonopolets nettbutikk:
www.vinmonopolet.no
Du velger selv om du vil hente varene på ditt lokale VP eller om du vil ha de levert på døren.
Og du kan til og med be polet om å ta inn varer fra utenlandske utsalg, dersom du ikke finner det du er ute etter i Norge. DET er service, det!!

PS: Nei, jeg jobber ikke for Vinmonopolet, og jeg er ikke sosialist, bare veldig glad i god vin.

En god (rød) nyhet!

Min kone hevder at jeg er mer konservativ enn vår kjære Kåre Willoch.
Hva gjelder vin har hun kanskje rett - det går mye i fransk og italiensk - den nye vinverdenen har jeg ikke klart å vie mye oppmerksomhet så langt.

Sommerens røde funn har vært denne: Tommasi Valpolicella Classico Superiore 2007.
Laget på 70% Corvina (som brukes i Amarone-viner), og betydelig kraftigere enn de fleste kjente Valpolicella'er. Denne vinen har både fylde og dybde som jeg vanligvis bare finner i langt dyrere flasker. Prisen er kr 146 - det er et meget godt kjøp!

Fungerer etter mitt skjønn ypperlig uten mat, men virker også bra til kjøtt og også krydret mat (og det er sjeldent).

Er sommer synonymt med Rosé?

Sommeren nærmer seg (dessverre) slutten, men det er ingen unnskyldning for å avstå fra rosé!

Som Vinmonopolets salgstall viser, er heldigvis stadig flere av oss fjellaper i ferd med å oppdage hvor fantastisk god denne vintypen er. Litt educational; NEI, rosé er (stort sett) IKKE rødvin blandet med hvitvin!
Rosé lages av blå druer, hvor mosten kun tilbringer en begrenset tid med skall og steiner - kun nok til å få riktig farge og noe smaksdybde.

Så litt subjektivt; jeg synes rosé fra Provence er desidert best, og holder meget jevn kvalitet. Her får du stort sett kun svært tørre, lette viner, hvor frukten er til stede, men svært avdempet. Det brukes ulike druekombinasjoner, men fellesnevneren er gjerne Grenache blandet med støttedruer som Mourvedre og Cinsault, evt. også Syrah.

Jeg registrerer at italienske roséviner har fått mye ros de siste årene - etter min mening er disse ofte oppskrytte, med unntak av klassikeren Il Mimo og f.eks. Cavalchina.

Mine favoritter de siste årene har vært:
- Domaine de Vergon
- Domaine de Montrose
- Chateau Maravenne (dessverre ikke å få tak i på polet)
- Domaine de la Suffrene

Husk kjøleskapstemperatur!!

Skål!

Foto: Cathrine Gudesen Torp

En av årets vinnere - den franske Montrose fra Languedoc-Roussilion.

Foto: www.vinneuf.co.uk