søndag 2. mai 2010

Gammel moro fra Vika...!




Enkelte anledninger simpelthen fortjener en grundig omtale - forrige fredag var en slik anledning. En tre retters middag sammen med en god venn er alltid hyggelig - dog ekstra stas når kompisen er en svært habil kokk, og menyen ser slik ut:

Forrett: Posjert kveite med asparges, jordskokkpuré, pinjekjerner og sprøstekt bacon - med følge av en Corton Charlemagne fra 2000. Dette er min til dags dato største hvitvinsopplevelse - litt som en god Meursault, bare enda kraftigere og samtidig mer strukturert. 1000 kr er selvsagt dyrt for en hvitvin, men denne kvaliteten bør man bare unne seg i blant - det er faktisk verdt det!

Så til hovedretten; okse indrefilet fra Strøm-Larsen fulgt av stekte rotgrønnsaker og en sterkt redusert kraftbasert fløtesaus - smakte nydelig, men hovedpersonen her skulle være vinen: En Chateau Palmer 1982...

Vi har drukket eldre bordeaux-viner før, og har vel til gode å få den helt store smaksopplevelsen - kanskje fordi vi ikke har lagt nok penger på bordet. Denne vinen kostet kr 2100 (innkjøpt fra VP i Vika i april i år) - noe som i forhold til internasjonale priser må sies å være meget bra. Vinen var i perfekt stand. I forhold til andre eldre viner jeg har drukket, var nok mengden frukt og tannin det mest imponerende for meg - utrolig etter 28 år. Selvfølgelig bød den også på flotte lagringsaromaer, med cedertre (sigarkasse/humidor) og humus som de mest fremtredende. Vinen drakk godt allerede 45 min etter åpning, og vokste i glasset den neste timen.
Konklusjon: Utrolig gøy å drikke gammel vin som fortsatt har så mye å gi som dette, MEN - og jeg må nesten komme med et men; er det verdt prisen?

Jeg er faktisk usikker. Gleden over å drikke Margaux fra legendariske 1982 var selvsagt stor, men samme sum investert i f.eks. en Margaux eller Paulliac fra 1995 vil ganske sikkert gi mer smak og større kompleksitet. Uansett - veldig gøy.


Så til desserten - kanskje måltidets høydepunkt:
Creme brulee med følge av Chateau D'Yqems kanskje eneste verdige konkurrent; Rieussec Sauternes fra 1975. Denne vinen var rett og slett fantastisk! Ekstremt kompleks, med en utrolig balanse mellom sødme og syre. Jeg mener prisen var ca kr 1100 - og DET er verdt hver krone. Jeg forsøkte den også til blåmuggost, noe vinen fortsatt tok på strak arm, tross en alder av 35...

Alt i alt - ikke akkurat en vanlig fredagsmiddag, men en fantastisk opplevelse.
Samtlige viner ble kjøpt inn fra VP i Vika. Her fikk vi fantastisk service, og det er sjeldent gøy å møte så engasjerte, kunnskapsrike og dyktige mennesker som de ansatte ved dette utsalget. Jeg ble spesielt imponert over en brite som jeg tror het 'Steve' - makan til spisskompetanse og evne til å møte kunden har jeg ikke opplevd.

...og Corton Charlemagne 2000 og Rieussec 1975 noteres som mine hittil største hvitvinsopplevelser. Palmer 1982 var veldig artig, men neste gang vil jeg nok gå for noe mer ungdom og kraft.

Vi har to klassifiserte Margaux'95 liggende - dette bør være gode kandidater til neste styremøte i vinklubben (som har 2 medlemmer), om vi ikke ender på noe med tilsvarende alder fra Piemonte. Time will show...

søndag 14. mars 2010

Chianti Classico + smakfull pastasaus m/pepperoni = sant


Min kone er skikkelig god til å lage mat. Det er sjelden vare i våre dager, og imponerende i seg selv.
Enda mer imponert blir jeg over at hun klarer å lage veldig gode middagsretter med svært få og svært hverdagslige ingredienser. Litt sånn "koke suppe på en spiker"-prinsippet, ofte med italiensk twist...! :-)

I kveld slang hun sammen en rask pastasaus basert på hakkede tomater, tomatpuré, løk, hvitløk, pepperonipølse og rømme - veldig, veldig god. Og vinen - en Chianti Classico som har imponert meg stort: Rietine 2006 til kr 125 - en direkte latterlig pris om jeg hensyntar hva man vanligvis får til denne prisen i Norge. Nydelig hverdagsvin med nok punch til å tåle både krydder og litt fett.

tirsdag 2. mars 2010

Livet er mer enn blogging - likefullt...: En Chianti til begjær


Siste innlegg hadde jul som tema; tempoet på bloggen er ikke så imponerende om dagen, nei...

Men, kveldens vinvalg (og vennligsinnet mobbing fra bedre halvdel) inspirerte til dette innlegget.


Toscana er en flott vinregion, og Chianti er sjelden et dårlig valg.
Takknemlig til også litt krydret mat, og samtidig ypperlig som "terrassevin" - også på en årstid hvor terrassen ikke er særlig innbydende.

Chianti Rufina 2007 fra Selvapiana er en velprøvd klassiker hos oss - vi har god erfaring med flere årganger av denne. 2007 er den beste på to år, og dette er etter mitt skjønn 'great value for money'!

God frukt, men også gode aromaer av lær, stall og elementer i hvert fall jeg forbinder med betydelig eldre og dyrere viner. Normalt sett tannin nok til at den tåler noen år i skapet / kjelleren, men denne årgangen er nok ikke den mest holdbare. Drikker derimot desto bedre nå. Og prisen? 160kr på VP. DET lar seg høre, og jeg kan vanskelig tenke meg et bedre kjøp.

Drikk den alene, eller til pizza, tapas eller nær sagt hvilken som helst kjøttbasert rett, bortsett fra en klassisk biff - da trengs godsaker fra Bordeaux eller Piemonte!

Selvapiana har forøvrig også en Riserva som skal være fantastisk, men jeg har ikke prøvd den selv. Begge er basert på Toscanas hoveddrue, Sangiovese. Med denne vinen nyter du også godt av at Rufina-området i Chianti er rimeligere priset enn Classico.