Chianti Classico + smakfull pastasaus m/pepperoni = sant

Min kone er skikkelig god til å lage mat. Det er sjelden vare i våre dager, og imponerende i seg selv.
Enda mer imponert blir jeg over at hun klarer å lage veldig gode middagsretter med svært få og svært hverdagslige ingredienser. Litt sånn "koke suppe på en spiker"-prinsippet, ofte med italiensk twist...! :-)

I kveld slang hun sammen en rask pastasaus basert på hakkede tomater, tomatpuré, løk, hvitløk, pepperonipølse og rømme - veldig, veldig god. Og vinen - en Chianti Classico som har imponert meg stort: Rietine 2006 til kr 125 - en direkte latterlig pris om jeg hensyntar hva man vanligvis får til denne prisen i Norge. Nydelig hverdagsvin med nok punch til å tåle både krydder og litt fett.

Livet er mer enn blogging - likefullt...: En Chianti til begjær

Siste innlegg hadde jul som tema; tempoet på bloggen er ikke så imponerende om dagen, nei...

Men, kveldens vinvalg (og vennligsinnet mobbing fra bedre halvdel) inspirerte til dette innlegget.

Toscana er en flott vinregion, og Chianti er sjelden et dårlig valg.
Takknemlig til også litt krydret mat, og samtidig ypperlig som "terrassevin" - også på en årstid hvor terrassen ikke er særlig innbydende.

Chianti Rufina 2007 fra Selvapiana er en velprøvd klassiker hos oss - vi har god erfaring med flere årganger av denne. 2007 er den beste på to år, og dette er etter mitt skjønn 'great value for money'!

God frukt, men også gode aromaer av lær, stall og elementer i hvert fall jeg forbinder med betydelig eldre og dyrere viner. Normalt sett tannin nok til at den tåler noen år i skapet / kjelleren, men denne årgangen er nok ikke den mest holdbare. Drikker derimot desto bedre nå. Og prisen? 160kr på VP. DET lar seg høre, og jeg kan vanskelig tenke meg et bedre kjøp.

Drikk den alene, eller til pizza, tapas eller nær sagt hvilken som helst kjøttbasert rett, bortsett fra en klassisk biff - da trengs godsaker fra Bordeaux eller Piemonte!

Selvapiana har forøvrig også en Riserva som skal være fantastisk, men jeg har ikke prøvd den selv. Begge er basert på Toscanas hoveddrue, Sangiovese. Med denne vinen nyter du også godt av at Rufina-området i Chianti er rimeligere priset enn Classico.

Det nærmer seg jul...!

Da har vi byttet ut sommer og sol med høststemning i Norge igjen. Julebaksten har ikke gjort sitt inntog riktig enda, men IKEA har pepperkakene på plass!

Vi lot oss inspirere til litt førjulshygge, og runder av kvelden med en genial julesnack: Pepperkaker med Stilton-ost (nei, vi er ikke gale, det er veldig, veldig godt!)

Det perfekte tilbehøret til dette er selvsagt en god portvin! Portvin og Stilton-ost er en gammel og klassisk dessertkombinasjon fra England. Her trenger man ikke velge en veldig kostbar variant - en Ruby eller LBV holder i massevis. Prøv f.eks. Smith-Woodhouse LBV som jeg har omtalt tidligere.

...en kan få julestemning av mindre!

Spansk + italiensk = sant

Min kone er en strålende kokk. Og hun har en sjelden evne til å trylle frem nydelige retter basert på få, og enkle ingredienser - det imponerer meg! For noen dager siden laget hun en veldig god lunch til oss med klar italiensk profil, men med spanske råvarer.

Lagret serrano-skinke i ekstra tynne skiver, solmodne spanske plommetomater, mozzarella og fersk basilikum fra terrassen, og rikelig med extra virgin olivenolje, salt og pepper på toppen - helt nydelig! Vi valgte en cava reserva som vinfølge, og det var full klaff :-)

Cava reserva er fatlagret, og utvikler mer komplekse aromaer enn en enkel cava. Enkelte reservaer kan nærme seg champagne i smaksopplevelse, selvom svært få når helt opp.

Uansett - en voldsomt god lunch!

Gåselever og Moscatel! :-)

Ref. forrige innlegg, hvor det skinte tydelig i gjennom at jeg ikke har så høye tanker om Moscatel... Etter et fantastisk måltid forleden kveld, med gåselever akkompagnert av Moscatel, må jeg nesten krype til korset!
Dette er fois gras slik jeg mener den skal spises: Surdeigsbrød ristet i grillpanne med litt god olivenolje, med grove skiver av gåselever - toppet med en dash flytende honning, balsamico-eddik, olivenolje og salt og pepper.

Enkelt og fantastisk godt!

Sauternes er riktig nok bedre, men...

Ved siden av portvin, synes jeg Sauternes er verdens beste dessertvin, og et selvskrevent følge til fois gras - ikke mange kombinasjoner er bedre enn denne!

Men kvalitet koster, og Sauternes er som kjent ikke billig. Ch. D'Yquem er f.eks. en av verdens dyreste viner - til gjengjeld lagrer den også bedre enn de selv ikke-røykende avholdsfolk som både sykler Birken og drikker tran :-)

Moscatel er både en drue og en type vin - utbredt i både Portugal og Spania. Vinen er alltid svært søt, og har ofte litt av det samme edelråte (botrytis)-preget som vi kjenner fra Sauternes og Tokay. Dessverre tukler også mange produsenter fælt med vinen, og tilsetter ekstra alkohol for å oppnå ønsket intensitet og styrke.

Tvilsom vinifikasjon til tross, Moscatel er i forhold til prisen en meget god dessertvin! Her i Spania får du den kastet etter deg for et par euro - hjemme er vi på omkring hundrelappen.
Uansett et godt kjøp, etter min mening.

La Mancha: Don Quijote og...

Ikke så rent få har lest Cervantes berømte roman om Don Quijote; "den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha".

Færre tenker kanskje over La Mancha som vindistrikt. La Mancha ligger ganske langt syd i Spania, altså snakker vi om svært høye temperaturer og mye sol. Derfor synes jeg det er imponerende at det også lar seg gjøre å lage såpass god vin her. Estola 1999 Gran Reserva er en god representant for regionen.

I Spania er denne vinen nesten skammelig billig - 6.50 € på det lokale supermarkedet. Koster kr 179 på Vinmonopolet, merkelig nok.

Jeg synes smaken og kvaliteten er imponerende. Vinen er laget på druene Cencibel og Cabernet Sauvignon. Men ikke la deg lure; Cencibel er bare en lokal betegnelse på Tempranillo-druen. Resultatet er absolutt verdt pengene (både i Spania og i Norge), og et bevis på at Spania kan produsere god vin i ulike distrikter.

...og det er jo alltid gøy med en 10 år gammel vin som fortsatt kjennes fersk ut :-)
Nydelig lukt av mørk sjokolade og solbær (fra cabernet'en vil jeg anta) - og svært forsiktig eiking til Spania å være.

Med andre ord, til forskjell fra Don Quijote - ikke gal!

Jeg må nesten få avslutte med et lite sitat fra Don Quijote:
"Jeg er den for hvem de største farer, de store bragder, de modigste bedrifter er forbeholdt."
...litt slik som enhver småbarnsfar bør føle seg. :-)